Posts tagged Skade

Jeg har fått en alvorlig forstuelse i ankelen etter et klønete fall ved Kikut lørdag. Etter å ha nytt litt mat og kaffe under en pause i skituren, var det før jeg og OA igjen skulle videre på turen at uhellet var ute. Jeg gikk skikkelig på ræva i påsyn av rundt 50 stykker utenfor Kikut, og vred foten stygt i fallet. Etter et forsøk på å gå videre, måtte skituren avbrytes ved Bjørnholt. Det gikk på et vis å komme seg over Bjørnsjøen, der det stort sett gikk i staking, men det skulle vise seg altfor smertefullt å forsøke og gå vanlig på ski. Håpet var at betjeningen på Bjørnholt kafe skulle være behjelpelige med å frakte meg ut av marka, men der var det ingen hjelp å få. Beskjeden vi fikk var å få noen til å hente oss, eller bestille taxi.

Taxi ble bestilt, men det skulle vise seg at det ikke var så lett å komme seg ut av Nordmarka. Sykepleier/støttekontakt OA fikset en provisorisk ispose som lindret smertene noe, mens vi ventet på taxi. Etter en stund ringer taxisjåføren og meddeler at han ikke kommer gjennom bommen inn i marka, men at han skal sjekke med noen omkringliggende hus om de kan åpne bommen. Det klarte han ikke å få til, og kunne meddele "sorry kamerat, jeg kan ikke hjelpe".

På nytt ringer jeg Oslo Taxi og forklarer situasjonen. Jeg forklarer at det er et hus de må gå til ved siden av bommen for at bomvakten skal kunne åpne, og jeg forklarer at det er nødvendig med 4-hjulstrekk for det er sinnsykt glatt. Etter en stund får jeg en ny oppringniing fra en taxi om at hanå er ved bommen, og skal forsøke å få noen til å åpne den. Til min overraskelse går det ikke mange minutter før jeg får beskjed om at han er gjennom bommen, men at han står bak noen som legger på kjetting og venter. Så langt så vel, men ved neste oppringning kan taxisjåføren meddele at han har glidd av veien og satt seg fast. Jeg får litt kjeft fordi jeg ikke har informert om at det er glatt(noe jeg hadde understreket rimelig klart ved andre gangs opprigning til taxisentralen), og en beskjed om at han ikke kommer seg videre. Han hadde selvfølgelig bare en bakhjulsdrevet Mercedez. Finfnt…

Nå har vi sittet fast i marka i 2,5 timer og foten har ikke akkurat blitt noe bedre med tiden. Snakker så litt med betjeningen på kafeen igjen, og de sier at om vi ikke klarer å ordne dette på annet vis, skal de kanskje være behjelpelige. Mannen i huset mener de kan kjøre oss ned, men kona sier at "det ikke var det som var meningen", hva nå det måtte bety. Det er for guds skyld ingen vits i å legge noe innsats i og hjelpe andre.. Det må forøvrig understrekes at hver gang jeg prøvde å snakke med personalet på kafeen, måtte OA gå ut for ikke å eksplodere av irritasjon Til vår overraskelse kom plutselig en bil inn på gårdsplassen, tett etterfulgt av en taxi. Da viste det seg at han som hadde lagt på kjetting hadde vært grei nok til å hjelpe taxien ut av uføre og han hadde kommet seg videre. Da vi nevnte for taxisjåføren at det hadde vært en taxi der tidligere som bare hadde gitt opp, kunne han bråkjekt meddele at "jeg tok utfordringen jeg vettu".

På speilblankt føre skled vi sakte men sikkert fra Bjørnholt ned mot Maridalen og på et vis kom vi oss helberget ned. Turen gikk så til Ulven hvor jeg hadde bilen og OA kunne frakte meg til legevakten. Han var blitt oppgradert til ambulansesjåfør og fraktet meg raskt og trygt frem. Etter å ha trukket kølapp ble jeg umiddelbart kalt inn til forundersøkelse hos sykepleier. Han presenterte seg og spurte som første spørsmål "bra skitur?". Kul fyr. Jeg fikk konstantert at dette måtte sjekkes av lege og fikk byttet ut den provisoriske isposen til OA med en vanlig ispose. Det var god stemning i venteværelset og jeg og OA snakket med en svenske som også hadde vært ute og trent. Det hadde endt med brukket arm på glatta, og som lokfører bød det på problemer for toget tilbake til Sverige i dag. Det er uvisst om det er forsikelser i togtrafikken i dag som følge av svenskens løpetur. Det er som kjent mange ustabile og åpenbart rusa perosner innom legevakten på en lørdag kveld, og et av høydepunktene var da en av disse utbrøt ganske høyt i telefonen "er du i kjørbar stand du da?" Det var åpenbart ikke han Etter en halv times venting ble jeg kalt inn til lege og fikk relativt fort utdelt et par krykker og beskjed om å vente på røntgen.

Ettersom det var litt kø for røntgen benyttet jeg anldeningen til å hoppe innom toalettet en liten tur. Da jeg kom ut igjen viste det seg at overivrige rengjøringspersonale hadde svabret gulvet vått, så det medførte (selvfølgelig) at jeg aka Donald gikk rett i bakken for andre gang denne dagen. Det ble stor oppstandelse blant leger og sykepleiere, blandet med lavmelt forbannelse over rengjøringen. Jeg kunne betrygge de med at jeg ikke hadde skadet meg ytterligere, og ble bedt om å halte meg bort til røntgenkøen. Forsiktig. Etter litt venting og fjasing med støttekontakt OA ble jeg kalt inn til røntgen og litt etter det kunne legen meddele at ingenting var brukket, men at det var en kraftig forstuelse av leddbåndet i ankelen. Jeg fikk en skinne som jeg må bruke HELE tiden i 2-4 uker, og en beskjed om jeg vil være helt bra igjen om 2-4 måneder.

Jeg satser på at det går raskere. 5 timer etter at jeg falt utenfor Kikut, kunne ambulansesjåføren fraktet meg trygt opp igjen til Ulven, der han serverte meg og jentene pizza før han kjørte oss hjem. Stor takk til OA for all hjelp med alt denne dagen. Det hadde vært usedvanlig vanskelig å holde motet og humøret oppe uten deg. Ingensomhelst takk til de udugelige på Bjørnholt kafe. Anbefaler ingen å noengang besøke deres latterlige kafe. Takket være deres mangel på velvilje tok det 3 timer å komme seg ut av Nordmarka. Jammen godt det ikke var noen alvorlig skade jeg fikk.

Share on Facebook

Sitter og venter på en sjekk av min forholdsvis hovne fot.

Share on Facebook

Skitur endte med vrikket fot. Sitter og venter på taxi for å bli fraktet ut av Nordmarka

Share on Facebook